STÅ PÅ ! DET NYTTER !!!

Hei, og takk for at jeg fikk komme og si litt om musikkorganisasjonenes arbeide med egnede lokaler.

Aller først: Rom ble ikke bygget på en dag – Ting Tar Tid.

Vi startet opp arbeidet allerede i 1986 – og begynte raskt arbeidet med å finne hvilke kategorier vi kan dele musikklivet inn i – og de viktigste kriteriene vi burde legge til grunn. Sammen med ledende akustikere arbeidet vi med begynnende standardisering allerede i starten av 1990-tallet. Arbeidet med den norske musikkromstandarden ble igangsatt av Standard Norge i 2011, og hadde aldri kommet i gang uten det langsiktige forarbeidet som vi hadde gjort.

Konklusjon 1: Hold ut

Hva har så musikklivet fått ut av dette?

• Vi har fått en nasjonal – og også en internasjonal standard for musikklokaler. Dette har satt virkelig fart i vårt arbeid og anseelse når det gjelder hva som er egnet til hva.
• Vi har fått troverdighet – nå blir vi og våre råd lyttet til
• Vi har fått bedre egnede øvingslokaler - for noen
• Vi har etablert en omforent bevissthet om hva et godt øvingslokale faktisk er, og vi har også i stor grad etablert en omforent bevissthet hva et egnet konsertlokale er for forskjellige musikkensembler
• Vi har fått til en stor faglig konsensus om de viktigste prinsippene

Nå vet vi hvilke krav vi bør stille til lokaler som skal brukes til musikk, ikke minst hvor stort volum og takhøyde vi faktisk trenger

Vi har også fått større faglig dokumentasjon på hvorfor de fleste flerbrukslokalene ikke er egnet til mange musikkgrupper. Flerbruk høres fint ut, men fungere i praksis dessverre ofte dårlig for mange.

• PRIORITERING blir stadig viktigere. Hvilke rom egner seg til hva?
  • I dette er det stor forskjell mellom øvings- og konsertlokaler – det er
    forskjellige utfordringer som må håndteres i det enkelte tilfellet

Konklusjon 2: Seriøst arbeid over tid NYTTER – De nasjonale og internasjonale standardene har vært uvurderlige i vårt arbeid for bedre musikklokaler

Hva kan jeg anbefale til det øvrige kulturfelt (teater, billedkunst, husflid?)

Sett i gang arbeidet med kategorisering og kriterier

• Finn fram til hvilke forskjellige KATEGORIER rom vi snakker om
• Hva er de viktigste KRITERIENE for et egnet lokale innen hver kategori
• Og i neste omgang: Finn fram til OMFORENTE STØRRELSER OG TALL som beskriver hva som er egnet og ikke.

Hvor ligger så ANSVARET i det vider arbeidet?

• Kulturfeltet selv må påta seg ansvaret for utvikling av omforente krav, standarder etc, hvis mulig både for amatører og profesjonelle
• Kommunene må ta ansvar for prioritering – i dialog med de lokale miljøene
  • Her har jo idretten vært forbilledlig: ALLE de lokale idrettslagene
    støtter bygging av en ishall, også turngruppa, håndballen og fotballen.
    For så å vite at ishockeylaget støtter håndballhallen eller fotballbanen
    i neste omgang
  • Hvor ofte hører vi at en teatergruppe støtter byggingen av en
    kultursal som ikke kan brukes til teater, slik idretten gjør? Eller et
    storband som støtter byggingen av et korlokale?
  • På kultursiden hyler vi alle etter at lokalet OGSÅ må tilfredsstille
    våre behov, men når ett og samme lokale ikke kan fungere både for kor og
    storband og teater blir det veldig vanskelig. Det er kanskje dette
    håpet om å finne det såkalt «gode lokalet for alle» som ødelegger mest
    for oss

• Til slutt må staten ta ansvaret for ikke-diskriminerende tilskuddsordninger. Vi trenger en medvirkende finansiering, som hjelper kommunene i gang, og ikke er vridende i prioriteringen slik at kommunen heller velger å bygge idrettshall nummer fem framfor å bygge et første egnet øverom for det lokale skolekorpset - som også amatørkorpset i bygda kan bruke. Spillemiddelfordelingen til kulturlokaler må opp.

Jeg håper at kulturlokaler.no kan presentere og sammenfatte hvilke kriterier som er nødvendige og viktige for de forskjellige kulturuttrykkene. Dette ville hjelpe kommunene i sin planlegging av egnede lokaler for hele det lokale kulturlivet!