En liten musikalsk revolusjon

Det er en slags varme i rommet på Musikkens Hus i Levanger en onsdag i februar. Smilene er brede, latteren sitter løst. De har bare hatt noen få korøvelser, men deltakerne i koret Tiramisù føler allerede på samhold seg imellom.

Tiramisù er et nytt kor for personer med kognitiv svikt og demens, med deltakere fra fem forskjellige kommuner. Koret ble startet av Kirsten Linn Falch, som har lang erfaring som helsepersonell og til daglig jobber i Noen, og Maija Skille, som er sangpedagog, sanger og kordirigent.

– Det var kort vei fra tanke til handling, sier Skille. – Vi har heldigvis stort nettverk og muligheten til å sette ting i gang raskt.

Tiramisù er inspirert av NRKs mye omtalte serie Demenskoret, men skiller seg fra koret i serien på flere måter. Den vesentligste forskjellen er kanskje at det ikke kun består av personer med demenssykdom, men også deres pårørende.

– Vi var veldig klare på at vi ville at de pårørende skulle være med og synge i koret, sier Skille.

Det var tydelig at behovet for et slikt tilbud var stort. Koret ble fullt i løpet av noen dager, og har nå venteliste. Skille sier at det er veldig rørende å se medlemslisten, som består av brødre, døtre, kjærester og andre som synger i koret sammen med noen de er glad i. De tre døtrene til en kvinne med langtkommet demens tok kontakt tidlig og lurte på om de kunne få veksle på å komme.

– Det betyr utrolig mye å få gjøre noe sammen, sier Falch. – I tillegg til at det gir en ekstra trygghet for de med demens.

– En eksplosjon av følelser i hjernen

Listen over positive effekter som musikk kan ha på demenssyke er lang, og NRKs Demenskoret ga stor plass til de siste vitenskapelige funnene rundt hvordan musikk blant annet potensielt kan bremse degenereringsprosessen som foregår i hjernen.

Musikk har også en helt egen evne til å nå områder i hjernen som ikke nødvendigvis er skadet av demenssykdommer, men som kan være utilgjengelige på grunn av språk- og hukommelsesproblemer.

Erlandsen sier seg enig i at musikk aktiverer hjernen på en unik måte, og beskriver det som «en eksplosjon av følelser». Hun legger vekt på at korsang kan være spesielt verdifullt:

– Du må høre det du selv synger, se på dirigenten, kanskje følge med på tekst samtidig. Det er veldig god trening for hjernen, sier Erlandsen.

Hun legger til at det å være del av et fellesskap og ha en rolle som korsanger også er positivt i seg selv, og at det å gå på korøvelse ukentlig kan være et viktig bidrag til å holde på rytmen i livet.

De fleste som deltok i Demenskoret var relativt funksjonsfriske. I Tiramisù er det stor variasjon blant deltakerne, fra personer tidlig i sykdomsforløpet til andre som nesten ikke har språk. Selv om man kan ha problemer med å føre meningsfulle samtaler har man likevel grunnleggende behov for å dele følelser og være del av en kommunikasjon, og meningsfullt samvær med musikk som møtepunkt kan være en gyllen mulighet til å møte dette behovet.

– Selv om du har mistet språket ditt, så vil bare det å være i koret ha en helsefremmende effekt, sier Skille.

En oppgave som ikke skal undervurderes

Hva skiller et demenskor fra et vanlig kor? Falch sier at det egentlig ikke er så mye som skal være annerledes, og at det har vært viktig for dem i opprettelsen av Tiramisù. Det å ha høy kvalitet på det musikalske har vært et fokus, og med seg på laget har de profesjonell pianist Ola Wist Holmen som fast pianist for koret. Det har også vært avgjørende at øvingslokalet er egnet for korsang.

– Ambisjonene bør ikke være lavere for et demenskor. Alle fortjener like høyt nivå på instruktørene, sier Skille. – Det er som å opptre på operaen i Oslo eller på en liten, lokal scene; man skal ta begge deler like seriøst.

Man skal heller ikke undervurdere oppgaven med å tilrettelegge korøvelsen for demenssyke. Det er noe som skal tas på alvor, og det å ha med fagpersoner som helsepersonell, musikk- eller ergoterapeuter er et «must».

Det viktigste er kanskje det å bli kjent med de som er med i koret, som er like forskjellige som deltakerne i et hvilket som helst kor. Det er heller ikke gitt at det å delta i kor er riktig for alle som har demens, og Erlandsen legger vekt på at det er vel så viktig at demenssyke får andre tilrettelagte tilbud som for eksempel turgrupper.

– Det er veldig viktig å ikke tenke at alle med demens er like. Alle har sine levde liv og sine historier, sier Erlandsen.

Derfor har de hatt kontakt med både pårørende og deltakere i forkant av første korøvelse, for å bli kjent med dem, kartlegge hvor syke deltakerne er, og legge opp repertoaret og øvelsene på en hensiktsmessig måte.

I tillegg har Falch holdt preppekurs for alle som skal innom øvelsene, med innføring i «do's and don'ts» og de forskjellige diagnosene som finnes. Over 30 frivillige har meldt seg til å hjelpe til med det praktiske rundt øvelsene, de fleste med helsefaglig bakgrunn og erfaring med å jobbe med demenssyke.

– Jeg håper det vil bidra til at deltakerne føler at de kommer til et likeverdig tilbud, og at de opplever at de blir møtt og forstått på best mulig vis på tross av sin sykdom, sier Falch.

Store fremtidsplaner

Den største utfordringen i opprettelsen av Tiramisù har vært økonomi. De største kommersielle aktørene har ikke vært interesserte i å støtte prosjektet, noe Skille beskriver som «veldig overraskende». Hun tror at man er avhengig av å møte på beslutningstakere som har personlige erfaringer med eller engasjement for temaet.

– Det er ikke et tema som har vært langt oppe i dagen, men heller noe som går på det dypt menneskelige, sier Skille.

Nylig mottok koret et oppstartsstipend på 25.000 kroner fra Grong Sparebank, som vil sikre at tilbudet vil være gratis en stund fremover. Både Skille og Falch ønsker på det sterkeste at koret skal bli et langvarig gratistilbud, men det er ikke gitt at det vil være mulig. Fordi koret er organisert privat under Skilles bedrift Sangkammeret kvalifiserer de heller ikke til de fleste støtteordninger.

– Inntil videre er det et risikoprosjekt økonomisk, sier Skille. – Vi håper at det skal vare i mange år, men vi må ha en prøvetid for å se om det er bærekraftig.

Dersom de klarer å sikre forutsigbarhet i finansieringen, har koret store fremtidsplaner som skal realiseres. Tiramisù har allerede fått flere forespørsler om å opptre, og responsen var overveldende positiv når Skille tok dette opp på første øvelse. Koret er enige om at de ønsker å jobbe frem mot noe – en musikalsk gulrot, om du vil.

– Det ene koret utelukker ikke det andre

Oppmerksomheten rundt demenskor i kjølvannet av NRK-serien har vært enorm, og har gjort at mange har fått øynene opp for hvor verdifullt et slikt musikktilbud kan være.

– Det er utrolig positivt med økt søkelys på det som musikkterapeuter har holdt på med lenge, sier Erlandsen. – Det kan bidra til at det blir flere tilbud til de som trenger det.

Tiramisù-teamet mener det er tydelig at det er behov for mange flere slike kor, og at det ideelt sett burde finnes et slikt tilbud i hver eneste by eller kommune.

– Det bør være mange, for det er mange som har demens. Det ene koret utelukker ikke det andre, sier Skille.

Kommunene er pliktige til å tilby personer med demens tilrettelagte og tilpassede aktivitetstilbud, som for eksempel en musikkaktivitet, men i dag er det kun rundt 30 prosent av dem med demensdiagnose som faktisk får det.

Erlandsen mener at det er veldig tilfeldig hvem som har et musikktilbud, og at mange som kunne hatt nytte av musikkterapi aldri får prøvd det ut.

– Det er veldig grunnleggende å møte mennesker med demenssykdom med musikk. Det burde egentlig være en slags rettighet, sier Erlandsen.

Hun ser på samarbeid mellom helsepersonell og dem med musikkfaglig kompetanse som veldig positivt, og mener at dette kan bidra til å bringe nye perspektiver inn i arbeidet med demenssyke:

– De som ikke har så mye sykdomskunnskap eller er like vant med å se mye sykdom, kan kanskje se muligheter på en annen måte.

Dersom man ikke har ressurser til å starte opp et kor selv, kan man for eksempel ta kontakt med kommunen, demensforeninger, eller sanitetsforeninger – det finnes mange måter å organisere et slikt tilbud på, så lenge man er innstilt på å holde det gående.

– Det er viktig å tenke langsiktig og at dette er noe man ønsker å holde på med i mange år, sier Skille.

Nå snakkes det om opprettelse av nye demenskor over hele landet, og mange har allerede satt i gang. Det som gjenstår å se, er hvor mange langvarige tilbud som vil bestå etter at den største oppmerksomheten har lagt seg.

– Jeg håper at dette har satt i gang en liten musikalsk revolusjon, sier Falch. – Jeg håper det ikke blir en døgnflue.

Mer om musikk og demens:

• NRK: Demenskoret
• Norges musikkhøgskole: Etablering og ledelse av demenskor
• Nasjonalforeningen for folkehelsen: Demenskoret gir mer åpenhet
• Nasjonalforeningen for folkehelsen: Demens
• GAMUT: Musikkterapi og eldrehelse
• Norsk musikkråd: Musikk som behandling og forebygging av demens
• Krafttak for sang: Sang i eldreomsorgen
• Ballade: «Vil integrere kunst og kultur i medisin»