Frivilligheten i endring?
Trondheim Calling samlet festivalledere for å drøfte motivasjonsfaktorer, utfordringer og nye muligheter for frivilligheten etter flere år med pandemi.
Hele det norske musikklivet kjenner fortsatt på pandemiens etterdønninger. De siste årene har vært kjennetegnet av avlysninger, frafall, og tap av kompetanse og nettverk som har hatt store ringvirkninger – blant annet på rekruttering av frivillige til festivaler og andre musikkarrangement. Trondheim Calling samlet ledere fra tre forskjellige festivaler for å diskutere disse temaene i arrangementet «Frivilligheten i endring?».
Panelet besto av Joakim Weibull, arrangement- og markedssjef og NK i Olavsfest, Merete Moum Lo, daglig leder for Pstereo, og Marianne Saus, festivalsjef hos Buktafestivalen. Samtalen ble ledet av Anders Tangen, fungerende daglig leder for Norske Kulturarrangører (en av Norsk musikkråds medlemsorganisasjoner) og frivilligsjef for Øyafestivalen.
Post-pandemi rekruttering
Festivallederne representerer punktfrivilligheten, som er den typen frivillighet de fleste engasjerer seg i. Festivalfrivilligheten kjennetegnes gjerne av høyt personlig engasjement, mange tilbakevendende frivillige, og en slags snøballeffekt i rekrutteringen hvor nye rekrutteres fra de frivilliges egne nettverk.
Merete Moum Lo i Pstereo sier at den viktigste kilden til informasjon om å være frivillig på deres festival er venner og bekjente. Etter flere år med avlyste arrangement hvor færre har hatt muligheten til å være frivillig, er det også færre som kan fortelle andre om muligheten.
I 2022 hadde Pstereo færre frivillige enn noen gang før, og Moum Lo forteller at dette er en fortsettelse av en trend som startet før pandemien. Hun tror at dette først og fremst er et spørsmål om lav bevissthet.
– Det handler mer om å nå ut til de frivillige, enn at vi ikke kan gi dem det de vil ha, sier Moum Lo.
Nå har festivalen tatt et aktivt valg om at de ønsker å øke antallet frivillige gjennom å drive langt mer oppsøkende arbeid enn tidligere. De har satt i gang et nytt prosjekt som Moum Lo foreløpig ikke kan si så mye om, annet enn at Pstereo «skal rekruttere på en helt annen måte enn tidligere».
Engasjement og motivasjon
Frivillighetsbarometeret til Frivillighet Norge peker på at de viktigste motivasjonsfaktorene for deltakelse i frivilligheten er det å være til nytte og bidra, samfunnsverdi og jobbe med noe man brenner for, og det sosiale aspektet.
Dette stemmer godt med erfaringene i panelet. Marianne Saus i Buktafestivalen forteller at 40% av de frivillige hos dem kommer tilbake over mange år, og at det sosiale er en stor grunn til dette. I tillegg er det viktig for Bukta å verdsette bidraget til de frivillige, og Saus forteller at de jobber mye med den kollektive følelsen av å være med på å «bygge landsbyen».
– Det er viktig å takke folk for at de gir av sin tid til å være med og skape noe, sier Saus.
Karrieremulighetene som ligger i en erfaring som frivillig er også en viktig motivasjonsfaktor, og for mange unge kan det være det første steget inn i arbeidslivet. Saus sier at alle frivillige på Buktafestivalen kan få attest etter endt festival.
Frivilligheten kan i tillegg ofte fungere som rekrutteringskanal til administrasjon og styre, særlig når det gjelder frivillige som har vært med over flere år.
Det er viktig å takke folk for at de gir av sin tid til å være med og skape noe.
Marianne Saus, festivalsjef i Buktafestivalen
Økonomiske perspektiver
Olavsfest representerer en ny vending i frivillighetslandskapet. Festivalen har dreid sitt fokus vekk fra bruk av frivillige og over på lønnet arbeid, og har gått fra å ha rundt 400 frivillige til rundt 50 midlertidig ansatte. Weibull sier at det ikke var en lett beslutning å gjøre denne store endringen, og at de spurte seg selv hva festivalen ville miste ved å ikke ha frivillige. Ville det være verdt det å prøve ut en annen modell?
– Vi kom fram til at det var riktig for Olavsfest i den tiden vi sto i, sier Weibull.
For Olavsfest har overgangen til midlertidig ansatte vært en god beslutning, både økonomisk og i forhold til effektiviteten i planleggingen deres. Tidligere har avslutningsfesten for de frivillige kostet like mye som det de nå bruker på lønninger til innleid arbeidskraft.
En slik endring er imidlertid ikke riktig for alle festivaler, avhengig av utgangspunkt og hvordan arbeidet er organisert. For både Pstereo og Buktafestivalen er det å ikke ha frivillige uaktuelt fra et økonomisk perspektiv.
Saus trekker også frem at det ville være et tap å ikke lenger skulle ha med deres rundt 400 frivillige, som hun kaller «selve hjertet til festivalen».
– Mange av våre frivillige har vært med i 5, 10, 15, 20 år, sier Saus. – Jeg ser ikke for meg at de ville ha søkt på den jobben.
Moum Lo vektlegger at frivillighet ikke er kun et økonomisk og praktisk behov, men at den har stor egenverdi.
– Frivilligheten er viktig for identiteten til festivalen i seg selv, sier Moum Lo.
Frivilligheten som inkluderingsarena
Frivilligheten kan på mange måter være et inkluderingsprosjekt. Arbeidsoppgavene på en festival er mangfoldige, og man trenger verken å ha erfaring eller norsk språk for å kunne bidra på en eller annen måte.
– Vi klarer alltid å finne noe folk kan gjøre som frivillig på Pstereo, uavhengig av hva de kan bidra med, sier Moum Lo.
Weibull sier at Olavsfest blant annet samarbeider tett med NAV for å finne folk i deres systemer som kan bidra under festivalen. Flere i panelet trekker også frem at for ukrainske flyktninger kan frivillig arbeid være en vei inn i både lokalsamfunnet og arbeidslivet, og dette er en gruppe de har hatt ekstra fokus på.
Buktafestivalen samarbeider med RIO, en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet, om rekruttering av frivillige til festivalen. Den frivillige innsatsen blir viktig arbeids- og sosial trening for dem som blir med derfra.
– For noen av dem er dette det eneste de gjør av arbeid i løpet av året, sier Saus.