Nyheter  Tirsdag 31. januar 2023

Mer av det gode etter en lang musikkrådskarriere

Erlend Rasmussen vender snuten mot en pensjonisttilværelse fylt med enda mer musikk, havfiske og tid med barnebarn. Etter 33 år i musikkrådet er det mange som vil savne ham som kollega.

Erlend

Enda mer havfiske står på agendaen når Erlend Rasmussen går av med pensjon etter tre tiår i Norsk musikkråd.

– Jeg er jo litt spent på hvordan det blir å plutselig ikke skulle gå på jobb, selv om jeg har mer enn nok å holde på med, sier Erlend Rasmussen.

Tirsdag 31. januar er hans siste dag på jobb som seniorrådgiver i Norsk musikkråd, hvor han har jobbet siden våren 1990 (uten en eneste sykedag!). Nå tar han fatt på et nytt kapittel, som skal bestå av enda mer av de gode tingene han liker å bruke fritiden sin på; dirigere kor, arrangere musikk, spille og synge, tilbringe tid med barnebarn, og ikke minst havfiske – året rundt.

En stor, lykkelig familie

Rasmussen beskriver det å starte i jobben i musikkrådet for tre tiår siden som å «dumpe inn i en ny verden», hvor oppgave én var å sette seg inn i det store og mangfoldige systemet han ble en del av. For selv om han stort sett har hatt sin arbeidsplass på kontoret i Oslo, har han hatt kolleger over hele landet som del av musikkrådsnettverket; i fylkesmusikkråd, lokale musikk- og kulturråd og i medlemsorganisasjonene.

– En stor, lykkelig familie, sier Rasmussen med et smil. – Jeg har hatt masse gode kolleger.

Rasmussen mener at det store nettverket bidrar til at mangfoldet – det musikalske, det organisatoriske, og det geografiske – blir stort.

– Hvis du er litt nysgjerrig på verden, så er jo det en styrke, sier Rasmussen.

Han trekker frem nettopp dette mangfoldet som en av grunnene til at han har trivdes i jobben over så mange år, og legger stor vekt på verdien ved å virkelig benytte seg av det ved å engasjere seg lokalt.

– Det er flinke folk overalt. Man kan ikke sitte på et kontor i Oslo og tro at man vet alt, sier han.

Det er flinke folk overalt. Man kan ikke sitte på et kontor i Oslo og tro at man vet alt.

Erlend Rasmussen, avtroppende seniorrådgiver i Norsk musikkråd

Musikkrådets krumtapp og ankerfeste

De som har jobbet med Erlend over lang tid beskriver ham som en kollega som både er faglig dyktig og som bidrar stort inn i det sosiale. Jon G. Olsen, daglig leder i Akershus musikkråd, har jobbet mye med Rasmussen over lang tid og kaller ham «musikkrådets krumtapp og ankerfeste». Han skryter av Rasmussens musikk- og organisasjonsfaglige kompetanse:

– Erlend har vært faglig bunnsolid i alt han har gjort. Hvis han sier noe er det sant, og velbegrunnet – ingen lettbente argumenter, sier Olsen.

Han forteller videre at nøyaktighet har vært Rasmussens varemerke, og at han har vært svært opptatt av å involvere dem som omfattes av vedtak, tildelinger og tiltak. Han har alltid vært god til å snakke med, ikke til, og å gi folk en følelse av at de er «med på laget».

Disse egenskapene har vært viktige å ha med seg i en variert musikkrådskarriere. Rasmussen har jobbet med svært mye forskjellig og vært involvert i flere viktige satsinger, blant annet arbeidet med musikklokaler og etableringen av musikkverkstedordningen.

Musikkverkstedordningen dannet grunnlaget for det som har blitt både Kulturrom og støtteordningen KOMP i dag. Etter hvert ble musikkbingene et viktig prosjekt, som kom på plass som et pilotprosjekt inspirert av konseptet «Det plutselige øvelokale» i Danmark. Musikkbingene er mobile øvingslokaler i containere, og disse ble i utgangspunktet plassert på et sted i 6-8 måneder av gangen for å teste ut mobiliteten og effektiviteten av prosjektet. Disse musikkbingene dukket opp i Tromsø, Trondheim, Lillehammer og Bergen, for å nevne noen få av mange steder.

– Det er noe av det artigste jeg har jobbet med, sier Rasmussen.

Etter musikkverkstedordningen jobbet Rasmussen mest med musikklokaler. Hvis han skal trekke frem én enkeltting som han er spesielt stolt av, så må det være å sitte i arbeidsgruppen som fikk landet NS-8178 – det som skulle bli til verdens første internasjonale standard for akustikk. Det tok ikke lang tid etter at den norske standarden kom på plass, før internasjonal interesse og oversettelse til engelsk var et faktum.

– Det sier litt om at det var ganske grensesprengende, sier han.

«En strålende kollega som alltid stiller opp»

Britt Lillehagen, rådgiver i Norsk musikkråd, har også jobbet med Erlend i mange år og har kun gode ord å si om ham.

– Han har vært en strålende kollega som alltid stiller opp, er lojal og tar tak når det er noe, sier Lillehagen.

Hun trekker også frem at han har vært en viktig bidragsyter på større arrangement i regi av Norsk musikkråd, og at han ofte har tatt initiativ til å sette sammen musikalske innslag med grupper satt sammen av kolleger og bestående blant annet av blåsere, strykere, gitar, kontrabass, og piano.

Generalsekretær i Norsk musikkråd, Bjarne Dæhli, sier seg enig i de gode ordene til Olsen og Lillehagen:

– Erlend har vært en verdifull ressurs for musikkrådet gjennom mange år, og vi er mange som kommer til å savne hans faglige tyngde, varme tilstedeværelse og kjappe replikker servert på trønderdialekt, sier Dæhli.

Erlend har vært en verdifull ressurs for musikkrådet gjennom mange år, og vi er mange som kommer til å savne hans faglige tyngde, varme tilstedeværelse og kjappe replikker servert på trønderdialekt.

Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd

Lokale musikk- og kulturråd

De siste årene har Rasmussen jobbet med lokale musikk- og kulturråd, som han mener er «viktige innslag i en stor og levende organisasjon». Her har han blant annet fått på plass og kommet langt med kortinfo-serien, et praktisk hjelpemiddel for lokale råd som har gitt mye god respons. I dette arbeidet leverer han nå stafettpinnen videre til Norsk musikkråds nye administrasjonssjef, Katrine Smemo Granlund. Rasmussen sier at han synes det er utrolig bra at det økte fokuset på lokale råd blir tatt videre.

– Det føles riktig at noen andre tar over og gir arbeidet en annen kurs, sier Rasmussen.

Og hvis han skulle oppsummere tiden i musikkrådet med kun ett ord? Ikke en lett oppgave, men etter litt betenkningstid kommer svaret:

– Givende. Det har gitt meg mye, og jeg har en naiv tro på at jeg har bidratt til å gi andre noe, sier Rasmussen.