Norsk musikkråd på innspillskonferanse for ny folkehelsemelding

Styreleder Bjørgulv Vinje Borgundvaags innlegg

Jeg var fire år, uten barnehageplass, og trimmet med dagmamma foran radio. Og dere, det var ikke tilfeldig at vi sang til trimmen!

Norsk musikkråd, paraply for breddemusikken, har samlet litt av forskningen på musikkens kraft, og beregnet samfunnsøkonomisk gevinst. Å synge, spille eller lytte gir dokumentert helseeffekt - folkehelse i hver tone.

Musikk kan gi demente bedre kognisjon, redusere oppholdstid på sykehus og behovet for antipsykotiske farmaka, gi mindre hjertesvikt, betennelser og stresshormoner. Musikk gir høyere livskvalitet og lavere helsebudsjetter - uten bivirkninger.

Angst og depresjon er våre vanligste psykiske lidelser, for mange blir uføre. Med smartere, mer tverrfaglig bruk av musikklivet, kan vi spare mennesker for lidelser og samfunnet for store summer.

Tenk på effektene for psykisk folkehelse hvis lagene i breddemusikken, kor, korps, band og andre, får hjelp til å gi et tilbud der alle - også de som sliter litt mer - kan møte mestring, likeverd og glede gjennom musikken. Vi har god erfaring fra MIFF – musikk i fengsel og frihet.

Norsk musikkråd er invitert av Polygon, kunnskapsklynge for musikkterapi, for å se på hvordan det brede musikklivet kan forsterke effekten av musikkterapi for grupper som trenger oppfølging ute i samfunnet.

Å lytte til og utøve musikk er bra for å håndtere og forebygge stress. Musikkterapi har god effekt på depressive symptomer, angstgrad og funksjonsnivå, og reduserer alkohol- og medikamentmisbruk. I en musikkgruppe får du sosialt nettverk, og positiv avledning fra avhengighet.

Å satse på musikk gir bred effekt både for psykisk og fysisk folkehelse, men mangler i direktoratets folkehelseanbefalinger.

Musikk øker kognitive ferdigheter. Kreativitet, læringsevne for språk og leseferdigheter. Å musisere gir mestring, selvtillit og tro på egne ferdigheter. Å øve, særlig på rytmisk musikk, er bra for barn med dysleksi. Å lytte eller danse til musikk reduserer hjertefrekvens og senker blodtrykk for de med hjerte- og karsykdommer. Da kan musikk kan da redusere psykisk stress og angst og øke livskvaliteten, særlig etter hjerteinfarkt. Listen er lang, min tid er kort. Men musikken, som inkluderer alle, uten reservebenk og dyrt utstyrsjag, er en Sareptas krukke – bare gir og gir.

Bevissthet, forskning og dokumentasjon for musikkens effekter på helse og læring øker hver dag. Kjære Kjærkol - Norsk musikkråd håper og forventer at du ser og anerkjenner kraften musikken har for folkehelsen.

Helseministeren lovet å ikke glemme musikken

I sin oppsummering etter møtet takket Kjerkol for sangen, og snakket om gleden hun har ved å synge.

Helseministeren lovte å ikke glemme musikken i det videre arbeidet med Folkehelsemeldingen. 27. mars er det møte om frivillighetens betydning for folkehelse på Gardermoen.