Om forslag til endringer i kulturloven

Den nye loven vil gi kulturlivet og de som engasjerer seg i kommunens kulturpolitikk et nytt verktøy; i form av at de med loven i hånd kan etterspørre en skriftlig kulturplan. Det er ikke lenger nok å bare skulle planlegge for kulturlivet, men kommunen skal også ha oversikt over status og utviklingsbehov. Dette ønsker vi velkommen.

Forslaget har imidlertid en svakhet. Kommunen kan fortsatt avgrense sin kulturplan til omtale i kommunens samfunnsdel, uten at det nødvendigvis gir den effekten at det planlegges mer for kultur. Vi skulle ønske at det ble stilt krav til kommunene om å utarbeide helt konkrete temaplaner for kulturfeltet, med tilhørende handlingsplaner som spesifikt beskriver hvordan nye mål skal jobbes mot, følges opp og nås. Det ville sannsynligvis utgjort den forskjellen som kulturlivet har etterspurt.  

Kommunene har ulike forutsetninger for å planlegge for kultur, men for å sikre at det blir planlagt for kultur i hele landet spiller de nasjonale kravene en viktig rolle. Det er positivt med en presisering av at fylkeskommuner og kommuner skal ha skriftlig oversikt og fastsette overordnede mål og strategier for kulturfeltet. Vi ønsker oss likevel at det også blir utvetydig uttrykt at dette fordrer at kommunen aktivt etablerer en mer systematisk medvirkning fra kulturfeltet. Dette er spesielt relevant når det gjelder bygging av nye lokaler til kulturformål.  

Høringsnotatet viser til en rekke bestemmelser i plan- og bygningsloven. Det er synd at regjeringen ikke benytter anledningen til å også stille som en betingelse at det må foreligge en plan for kulturbygg før det kan tildeles statlige midler til nye kulturanlegg – etter modell av idrettens anleggsfinansiering. 

Det er positivt at regjeringen signaliserer et ønske om å forplikte kommunene mer, men vi er usikre på hvorvidt dette er den i praksis vil gi en mer handlingsrettet og mer konkret kulturplanlegging i kommunene.

Allerede i dag skal kommunen sørge for medvirkning i form av samarbeid med berørte myndigheter og organisasjoner ved rullering av kommuneplan og samfunnsdel. Dette vil i prinsippet ikke berøres av det nye lovforslaget, da det ifølge høringsnotatet fortsatt skal være opp til den enkelte kommune å bestemme innretningen. 

Innbyggerråd som musikk- og kulturråd er eksempler på innbyggerorgan som kan spille en viktig rolle både med tanke på kvalitetssikring og behovsforståelse når kommunen skal planlegge for kultur. Dersom disse blir aktivisert på riktig måte kan det innfri både krav om medvirkning og bidra til mer treffsikre planer. 

Regjeringen signaliserer en forventning til kommunene om å planlegge bedre for kultur, og skal anerkjennes for det. Vi håper praktiseringen av dette vil utgjøre en reell forskjell og faktisk lede til at kulturlivet mer aktivt involveres i den kommunale planleggingen. Alternativet er at forpliktelsene i kulturloven fortsetter å være av mer symbolsk enn reell art.

Høringsfristen er satt til 30.06.23.

Norsk musikkråd vil jobbe for at:

• Lokale musikk- og kulturråd blir tatt med på utarbeidelse av status og utviklingsbehov i kommunenes kulturplanlegging.
• Kommunale og fylkeskommunale planer for kultur blir en prioritet i det politiske planarbeidet.
• Krav til hver enkelt kommune om at de skal ha en langsiktig kulturplan og en plan for tilgjengelige og egnede kulturarenaer tilpasset behovene til deres lokale kulturliv. Tiltakene i planen bør settes opp mot kostnader for enkel kartlegging av finansieringsbehov.
• Kulturloven må henvise til kommunens planverk for arenaer og arealbruk, både for rene kulturarenaer, men også for andre arenaer som brukes til kulturytringer (skoler, grendehus, private aktører, mv).
• Kulturloven må kunne etterprøves: Kommunene og fylkeskommunene bør hvert fjerde år lage en oversikt over hvordan bestemmelsene er fulgt opp, etter modell av Folkehelseloven.