Kjære musikkvenner

Kjære musikkvenner!

Så godt det er å se dere alle – at vi kan møtes sammen igjen. Det er noen år siden sist.

For en helt spesiell toårsperiode ligger bak oss.

Forrige musikkting var vi ikke samlet som nå. Vi hadde fortsatt pandemiens unntakstilstand.

Men sammen jobbet vi oss ut av den.

Band, storband og spelemannslag spilte videre.

Kor, korps og vokalgrupper fortsatte å stemme i. Strykeorkestre, symfoniorkestre, kulturskoleorkestre, mandolin- og balalaikaorkestre lot tonene bruse, og dere fortsatte å arrangere konserter.

Arrangerte for klassisk musikk. Arrangerte på rockeklubber, bluesklubber, viseklubber, jazzklubber og i trekkspillklubber.

Og mens dere lot kraften i musikken virke, fortsatte de ansatte og styret å jobbe for bedre rammer for musikk- og kulturfrivilligheten.

November 2021 kom sjokkmeldingen om moms på TONO-avgiften. Som enten vil bety mer tid på flere momskomp-skjemaer til skattefuten, eller dyrere TONO-avgift for de som ikke makter merarbeidet. Kommer dette har vi krevd unntak eller pengene tilbake, saken ligger i skuffen hos Skattedirektoratet.

Den nye regjeringen har endret arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven, slik at frivillige i mange medlemslag kan måtte ta fullt arbeidsgiveransvar for dirigenter og instruktører.

Vi protesterte sammen med Frivillighet Norge og flere medlemsorganisasjoner, og Stortingsflertallet kom til at lovforslaget ikke må hindre at organisasjoner som fortsatt sliter etter pandemien kan fortsette å tilby verdifulle og meningsfulle aktiviteter.

Musikkrådet har også foreslått hvordan regionale kulturfond bør innrettes for å styrke samspillet mellom profesjonelle og frivillige kulturaktører, og vi har engasjert oss i Fritidserklæringen, som lover alle barn og unge tilgang til minst én fritidsaktivitet.

Sammen med Musikkindustriens næringsråd foreslo vi offentlig utredning om musikklivet. Og nå kommer en NOU – en offentlig utredning.

Den skal se på sammenhengene mellom musikkfrivilligheten og organisasjonene og de andre aktørene.

Den skal se på hvordan statens, fylkenes og kommunenes finansiering og oppgavefordeling er både for profesjonelle og for det frivillige musikklivet.

Den skal undersøke hva som gir og hindrer inkludering, deltagelse og rekruttering i musikklivet, særlig blant barn og unge.

Den skal kartlegge samspillet og den gjensidige avhengigheten mellom det profesjonelle og det frivillige musikklivet.

Og sist, men ikke minst – den skal identifisere de ulike verdiene musikk skaper for den enkelte, for grupper og for hele samfunnet - også kunstnerisk verdi, helse, demokrati og inkludering.

Vi i Musikkrådet mener det er viktig at denne offentlige utredningen dokumenterer musikklivets verdi som de positive arenaene for mestring, fellesskap og folkehelse vi er, og vise hvilken krumtapp egnede lokaler er for å kunne delta og være aktiv. Vår generalsekretær Bjarne Dæhli ble i går oppnevnt av Kulturdepartementet til å delta i utvalget, og skal kjempe for at våre medlemmers behov blir grundig utredet og ivaretatt.

Vi har gjennomført en medlemstilfredshetsundersøkelse, og fra den vet vi at dere som er medlemmer synes det er nyttig og får hjelp av å være med i Musikkrådets paraplyorganisasjon.

Samtidig har dere meldt tilbake at vi må jobbe mer for at medlemmene skal bli prioritert politisk, få bedre økonomi, bedre tilgang til bedre musikklokaler, og for å skape bedre samarbeid innad i lokalt musikkliv.

Mange av dere mener også at det er viktig å delta i kulturpolitisk samarbeid, og at arbeidet for bedre lokaler fortsatt er noe av det viktigste vi gjør, også for de lokale rådene våre. Dette har styret lyttet til gjennom de felles prosessene vi har hatt i denne toårsperioden. Vi foreslår at vi i Musikkrådet fortsetter å invitere andre lokale kulturaktører til samarbeid i lokale råd, og at vi også åpner for at fylkesrådene våre kan gjøre det samme. At vi har et mål om å ta ledertrøya, at vi jobber sammen for bedre rammevilkår for musikk og andre kulturuttrykk. For sammen er vi sterkere.

Dere har også svart at våre viktigste samfunnsbidrag er det vi kan gjøre for åpne og inkluderende samfunn. Også dette ønsker vi å jobbe videre med. Vi har i flere år søkt om midler til å kunne styrke inkluderingsarbeidet vårt.

For alle.

Vi har ikke fått midler til det før det brøt ut krig. Da Regjeringen satte av ekstra midler til å inkludere krigsflyktninger fra Ukraina fikk Musikkrådet i oppdrag å fordele deler av midlene. Gjennom det arbeidet har vi fått viktige erfaringer og verdifull kompetanse vi gjerne vil bruke til å fortsette arbeidet for å inkludere flere i musikk- og kulturaktivitet. Og vi ønsker fortsatt å kunne inkludere bredere, og jobber videre for mer ressurser til dette arbeidet. Vi er her – bruk oss!

Dere har også pekt på musikkens betydning for helse og livskvalitet og rollen dere spiller i lokalmiljøet. Dette har vi i musikkrådet fått dokumentert i en egen kunnskapsoppsummering, vi gav innspill til folkehelsemeldingen, og vil fortsette å arbeide for å synliggjøre at musikken har helse i hver tone. Metastudien fra WHO om kunstens betydning for samfunnet og den enkelte inspirerte oss i Musikkrådet til å få laget en kunnskapsoppsummering om en liten flik av forskningen som dokumenterer musikkens verdi. Vi fikk også beregnet den samfunnsøkonomiske verdien av musikklivet.

Samtidig er det en hovedutfordring at både musikklivet, medlemmene og Musikkrådet fortsatt synes for lite. Det er bra at mange organisasjoner vil være med i Musikkrådet for å gjøre noe med det. Det har også blitt tydeligere gjennom dialogen med dere gjennom perioden at vi bør jobbe sammen for å bygge vår felles identitet som kulturaktør, og at fylkesrådene har ulik organisering og kanskje kan ha nytte av et tydeligere mandat.

Musikkrådet har vært aktive medspillere i «Rom for deltakelse», regjeringens nye strategi for kulturfrivillighet. I kontakt med medlemmene erfarte vi at sosiale faktorer legger ekstra press på frivilligheten. At vi blir mer individfokusert, og at flere frykter at færre vil delta i frivilligheten.

I slutten av april kom strategien. Musikkrådet har bidratt aktivt inn i departementets arbeid, og er glade for at strategien kom – det var på tide – og at den ble så offensiv som den ble.

Den slår fast at vi skal ha adgang til skolebyggene – våre viktigste hverdagskulturhus. Vi erfarte under pandemien hvordan det ikke var noen selvfølge, og i Oslo har en egen ungdomsmelding dokumentert hvordan dette er et problem også når det ikke er pandemi.

Økonomiske barrierer for deltakelse i kulturfrivilligheten skal kartlegges og det skal også det lokale samarbeidet mellom kulturskolen og kulturfrivilligheten.

Strategien lover mer penger til kartlegging av kulturlokaler, den lover en nasjonal veileder for kommunal og fylkeskommunal planlegging av lokaler til kulturaktivitet.

Og mange områder fikk løfter om mer penger:

• tilskudd til nasjonale musikkorganisasjoner skal styrkes
• tilskudd til Kulturrom skal styrkes
• kulturbygg skal få økte tilskudd
• lokale orkestre og korps skal få en ny tilskuddsordning
• Og det skal etableres tilskudd til utvikling av regionale kulturråd

Og en uke senere ble spillemidlene fordelt.

Det er veldig gledelig med 40 millioner økning til kulturbygg og Kulturrom. Samme dag ble det bevilget 1700 millioner til idrettsanlegg i kommunene.

Det er gledelig med seks og en halv million til en ekstra ordning for å inkludere flere i orkestre og korps. Samme dag ble det satt av 125 millioner kroner ekstra for å få enda flere med i idrettslagene.

Det burde være en selvfølge at det er like viktig å legge til rette om du vil spille fløyte eller fotball, om du synger eller sykler – men sånn er det ikke.

Derfor er det aller viktigste i strategien at kulturministeren vil foreslå forskrift for fordeling av spillemidler til kulturformål. Årets fordeling viser med all tydelighet hvor viktig det er å stå sammen i kulturlivet når kulturandelen på tippenøkkelen nå skal forskriftsfestes.

For selv når kulturministeren og statssekretæren skal ha stor honnør for å ha levert et viktig og prisverdig arbeid med en ny kulturfrivillighetsstrategi, svikter det altså på oppløpssiden når tiltakene skal finansieres.

Regjeringen gir med den ene hånden, og tar med den andre.

Også i år tar regjeringen av spillemidlene for å finansiere tiltak i institusjonene.

Og også i år holder Regjeringen ti millioner kroner tilbake for å fordele senere, mens Instrumentfondet kuttes med ti millioner.

Dette er bare ikke greit, men vi må sammen si ifra - høyt og tydelig – om vi skal få til en endring.

Og nå går det toget - for nå skal kulturandelen på tippenøkkelen forskriftsfestes.

Derfor må vi stå sammen i musikklivet.

Og vi må invitere de andre i kulturfrivilligheten med, så vi kan stå sterke sammen, med rak rygg, uten lua i hånda, i kampen for likebehandling.

Det er ikke mindre viktig om du synger enn om du svømmer - finansieringen skal følge med til det frivillige kulturlivet.

Og nå er vi samlet her i Norges desidert vakreste by Bergen – det fikk vi jo høre av vertskapet, og det må vi bare være enige i – og vi har strålende sol. Det er et godt tegn, dere!

Jeg gleder meg til debattene og vedtakene vi skal gjøre i dag – som skal ruste oss for veien videre sammen.

Godt musikkting!