Nyheter  Fredag 30. september 2022

Konferanse for lokale musikk- og kulturråd: Frivillig musikkliv i frivillighetens år

Konferansen ble avviklet på Soria Moria Hotell 23.–25. september 2022, med nær 50 deltakere fra Tromsø i nord til Sandnes i sørvest og Fredrikstad i sørøst.

Atriet 1

Arrangørene Norsk musikkråd, Musikkens studieforbund og Akershus musikkråd ser på arbeidet med lokale musikk- og kulturråd som svært viktig, og prioriterer derfor disse konferansene høyt. Vi er derfor glade for at deltakerne i evalueringsskjemaet gav uttrykk for at konferansen var svært vellykket. I tillegg til det faglige, ble det uttrykt begeistring over både natursti med musikkspørsmål og uformell musisering etter middag lørdag.

Program

Under hver tittel i programmet finner du en oppsummering og nedlastingslenke til PowerPoint’en som ble presentert.

Frivillig musikkliv i frivillighetens år

Birgitte Brekke, prosjektleder i Frivillighet Norge og styremedlem i Norsk musikkråd

Ruten Rocks

Øyvind Lapin Larsen, Sandnes musikkråd

NS 8178/ISO 23591 (Introduksjon og I praksis)

Jon G. Olsen, Akershus musikkråd

Medlemskontakt/medlemspleie — kommunikasjonslinjer

Bjarne Dæhli, Norsk musikkråd

Egne nettsider på Norsk musikkråds plattform

John-Halvdan Halvorsen, Norsk musikkråd

De lokale musikk- og kulturrådene presenterer seg og sine aktiviteter

.

Kurstilskudd og nye ressurser for lokale musikkråd

Ludvig Claeson, Musikkens studieforbund, og Erlend Rasmussen, Norsk musikkråd

Inkludering og gjenoppbygging etter pandemien

Bjarne Dæhli og Mari Romarheim Haugen, Norsk musikkråd

Musikklivet ønsker ukrainske flyktninger velkommen

Jon G. Olsen og representanter fra Akershus

Støtte til akustikkmålinger og lokaler

Jon G. Olsen, Akershus musikkråd

Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023

Magne Hansen, Sarpsborg musikkråd, og Øyvind Lapin Larsen, Sandnes musikkråd

De lokale rådene er viktige for Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, styreleder i Norsk musikkråd og styremedlem i Musikkens studieforbund

Åpen time

Trine M. Sveinar, Mosseregionens musikkråd, og Jacob Falck, Akershus musikkråd

Frivillig musikkliv i frivillighetens år

Birgitte Brekke, prosjektleder i Frivillighet Norge og styremedlem i Norsk musikkråd.

Frivillighetens år, sekretariatet er tilgjengelig for alle. De sier ja, hvis mulig – ikke nei for sikkerhets skyld. Ta kontakt om det er noe.
Frivillighetens år 2022 – filmen ble vist med den offisielle åpningen. Frivillighetens år er et tiltak fra frivillighetsmeldingen fra 2018.
Frivillighetens år, mål:

  • Øke deltakelsen i frivillig sektor. På alle måter å være med i frivilligheten er med. Alle former for deltakelse er like viktig – medlemmer, deltakere, frivillige og alle begreper som brukes.
  • Øke tilgjengeligheten – redusere og fjerne barrierer.
  • Øke kunnskapen om frivillig sektors betydning i samfunnet. Man er med på å skape samfunnet, sitt nærmiljø og seg selv. Frivillighetens år er deltakelsens år – ikke et år for gratisarbeid.

Frivillig sektor dreier seg om å delta – ikke om gratis arbeid. Vi skal rette et flomlys på foreningslivet og de frivillige – flomlyset er vår metode. Vi skal ut å vise oss fram for å få flere med.

Det er laget en tiltaksstruktur for frivillighetens år. Mønsteraktiviteter – ideer til hva man kan gjøre, bl.a innen VÅR DAG. Andre tiltak – Alle andre typer tiltak hvor man gjør noe på egenhånd.

Signalarrangementer – store tiltak som viser fram frivilligheten i et stort format, f.eks. operasjon dagsverk og TV-aksjonen – disse to vil bli sterkt profilert den nærmeste tiden.

Profiltiltak – Det man driver i sekretariatet selv. Det er 460 arrangementer i kalenderen over arrangementer.

Frivillighetens museum viser betydningen av frivilligheten i samfunnet, inkludert elementene fra frivillighetens år.

Ungfritid er et profiltiltak man har stått for i Frivillighetens år – en portal der barn og unge kan finne fritidsaktiviteter i sitt nærmiljø sammen med sine foreldre.

Frivilligbørsen legger til rette for utveksling av tjenester og tilrettelegging for hverandre. Det har vært flere frivilligfestivaler, frivilligtorg o.l. det har vært en rekke VÅR DAG-arrangementer rundt i landet.

Frivillighetens år er godt lagt merke til. Før året visste 5 – 6 % om året. Desember 2021: 20 %, 40 % i februar og juni i 2022. Målet er 75 % innen utgangen av året. Omtalen av frivillighetens år har vært massiv, med en topp på 804 omtaler i lokalaviser i mai. Veldig omfattende omtaler i september med 30-40 ganger pr dag. Omtalen er størst og viktigst i lokalavisene.

Det har vært mange ekstra tildelinger i frivillighetens år, både fra offentlige og fra andre kilder som banker o.l. Det har blitt lagt merke til.

Det er fortsatt god tid igjen til å gjøre noe innenfor frivillighetens år. Man ønsker seg Instagram-takeover ut året. Det har vært god dekning i sosiale medier, spesielt Facebook med ca. 1 million nådd i betalte og organiske treff.

Flere tiltak som avslutter året. Nå begynner fortsettelsen.

  • Frivillighetens museum. Er digitalt, men mange har satt det opp fysisk rundt i landet. Blir også vist i glasslokale utenfor Oslo City.
  • Frivillighetens dag 5. desember. Prisutdeling, konferanse m.m.
  • 2 kavalkader med bilder og film. VÅR DAG-kavalkade og årskavalkade. Vil peke framover
  • Takkekampanje – Starter etter frivillighetens dag der man synliggjør frivillig sektors bidrag i samfunnet. Vil ut med budskapet der man takker organisasjonene med det bidraget som kan oppsummeres.

Viktig å bruke året som momentum – hvordan kan året brukes for økt synlighet og økt deltakelse på kort og lang sikt.

  • Vervekampanjer
  • Feire ildsjelder
  • Fellesaktiviteter som samler flere. For å nå mål og annet.
  • Invitere politikere og beslutningstakere til arrangementene.
  • Invitere oss selv til politikere og beslutningstakere.

Det ytres fra salen at det er underkommunisert hvilke verdier som skapes. Dette har musikkrådet fått analysert – ligger rapportert på nettsiden. Vi genererer enorme verdier.

Ruten Rocks

Øyvind Lapin Larsen, Sandnes musikkråd

Ruten Rocks i Sandnes samlet 70 vokalister, gitarister, bassister og trommeslagere. Sandnesbandet Finn Lizzy var masterband. Sandnes musikkråd var en av arrangørene.Et samarbeidsprosjekt med mange involverte fra det lokale musikklivet. Bakgrunn i behovet for å samle rockemiljøet (et musikkens hus). Ildsjeler fra bluesklubben/musikkrådet og kommunen tok initiativet. Alle skulle spille etter klikk og monitorer, så det var krevende teknisk. Prosjektet har krevd et omfattende planverk med god timing og logistikk. Ca 100 musikere deltok og publikum anslås til 500-2000 – vanskelig å anslå i sånne arrangementer.

Introduksjon av NS 8178/ISO 23591

Jon G. Olsen, Akershus musikkråd

En utvikling over lang tid som har utviklet seg til først en norsk standard som har fått internasjonal interesse og blitt en internasjonal standard.

Musikklivet trenger egnede øve- og konsertlokaler, men 85 % er ikke egnet. Dette er bakgrunnen for arbeidet som startet i 88. Faglig og grundig arbeid over lang tid. Mye av utfordringen ligger i det pedagogiske for at folk skal forstå. Det er inspirert av idretten. Egnede lokaler er helt grunnleggende. Man trenger et sted å gjøre aktiviteten.

Egnede lokaler skaper rekruttering- musikkfaglig utvikling, er helsebringende – gir effektive øvelser. Øker konsertopplevelsen og hindrer frafall. 500.000 mennesker bruker 10.000 lokaler pr uke.

En standard får lovs form når man inngår kontrakt hvor standarden skal legges til grunn. Det ligger en faglig tyngde bak standarden. Det er viktig å henvise til riktig sted i standard. Det er variasjon i hva som er innenfor standarden, men bruksområdene vil variere med målte verdier.

ISO-standarden gjelder for øvingslokaler. Den er vedtatt og dermed gjeldende for Norge. Tidligere norsk standard gjaldt også for fremføringslokaler. Det vil komme en standard for fremføringslokaler for Norge.

Mye av den norske standarden er bevart i den internasjonale. Det er likevel noen forskjeller innarbeidet. Fokus lagt på øvingsrom; økt volumkrav, kortere etterklangstid, større toleransegrenser, større vekt på romforsterkning, strammere definisjoner. Det er lagt til «ekstra lydsterk». Tre og en halv sjangerkategorier og fire og en halv romkategorier. Bruksområdene er særdeles viktig, og man trenger rom for ulike formål.

Det lages årlig «normer og anbefalinger» om musikklokaler. Kan lastes ned fra www.musikklokaler.no/nmrnorm

Det ville vært gunstig med dokumentasjon på økt rekruttering knyttet til egnede lokaler, men det baserer seg på erfaringen i kartleggingene.

NS8178/ISO 23591 i praksis

Jon G. Olsen, Akershus musikkråd

Det er viktig å være i tide. Akustikere kommer som regel for seint inn. Vi kan være de som kan være involvert i tide. Dersom vi mangler kompetanse selv, bør vi spørre noen. Bruk skolebruksplanen for å forutse skoleutbygginger.

Musikkrådene bør lage egne planer for utvikling av lokaler. Så må man prioritere. (Som i idretten.) Viktig å dimensjonere de ulike rommene etter formålet.

Viktig å sikre politiske vedtak om tilgjengelighet i tid og retten til bruk. Vi må tenke på alle offentlige bygg. I bærekraftperspektivet er det bedre jo mer et bygg blir brukt.

Viktig med kravspesifikasjoner vedtatt politisk. Gode hverdagslokaler for alle er vesentlig for å få flere med.

Sjekk de gode eksemplene og lytt til fylkesmusikkrådet.

Medlemskontakt/medlemspleie — kommunikasjonslinjer

Bjarne Dæhli, Generalsekretær Norsk musikkråd

Samarbeid mellom råd og medlemmer. Det er viktig å være bevisst på grunnen. Hvis mange sier det samme samtidig kan det faktisk skje ting.

Det er utfordrende å selge et meningsinnhold sammenliknet med varer o.l. Vi står i en situasjon der noen må velge å legge til rette for våre behov. Det meningsinnholdet vårt vi vil ha gjennomslag for – vi vil ha innflytelse. Vi må skape egen medvirkning.

Det er viktig å stille seg noen spørsmål om vårt eget utgangspunkt, jf. spørsmålslisten i presentasjonen.

Det er mange ulike erfaringer rundt i landet. Rådene opplever både kommunen og samarbeidet lokalt ulikt. Enkelte opplever kort vei inn til kommunen. Noen opplever utfordringer med å stå sammen og andre med å nå inn til beslutningstakere, få oppmerksomhet i media osv.

Egne nettsider på Norsk musikkråds plattform

John-Halvdan Halvorsen, Norsk musikkråd

God praksis for utforming av nettsider. Bør være et minimum av info. Kontaktinfo, hva vi gjør og vedtekter. Det er risikabelt å basere seg på sosiale medier som har makt over det man kommuniserer og at man får bestå over tid. Nettsidene skal være oppslagsverket vårt.

Todelt tilbud: Gratis nettside. E-post og skylagring for 500 kr. Sidene er fleksible på ulike plattformer og for søk, men har visse begrensninger.

Man kan velge andre leverandører, men det er standarder som gir fordeler. Man viser også at man er en del av et større nettverk som synes utad.

Nettsiden må tilpasses kapasiteten. Bør prioritere tidløs informasjon. Man kan evt. lage linker til sosiale medier med f.eks. «Visste du at vi holder på med…». Da kan man oppnå mer besøk. Bruk gjerne mellomtitler osv. Søkemotorene bruker dette.

Anbefaler Google Business-profil. Oppdatert Facebook – de liker hyppige oppdateringer.

Se også veiledere og hjelpevideo på nettressursene: https://www.musikk.no/nmr/lokale-musikkrad/andre-hjelperessurser/nettsider-epost-og-lagring-for-lokale-musikk-og-kulturrad

De lokale musikk- og kulturrådene presenterer seg og sine aktiviteter

Asker: Kulturråd. Oppfordrer til å svare på alt som kommer fra kommunen. Å etablere saker gjør de mer interessante for andre. Samarbeider med næringsforening og idrettsråd om samfunnsansvar.

Bærum: Ulikt antall scener og seter fra andre kommuner å sammenlikne seg med. Få møteplasser, men behov for å utvikle. Bruker mye tid på å sammenlikne seg med andre.

Drammen: Har en ansatt til formålet. Er høringsinstans og gir innspill til alle relevante saker. Etablerer samarbeid med samarbeidspartnere lokalt. Gir programinnspill. Gir hjelp til alle medlemsorganisasjoner. Ønsker seg en betingelse om medlemskap for å få tilskudd.

Eidsvoll: Jobber tett med kommunen – har samarbeidsavtale. Fanesaker er øvingslokaler som er krise – mye å ta tak i. Må jobbe med rekruttering. Gjennomfører diverse kurs og tiltak for det (Garden, blåsemafiaen, kurs osv.). Bistand til de som ikke har råd. Skolekorpsforum – samarbeid mellom korpsene. Et integreringsprosjekt. Høyt aktivitetsnivå til å være så få i styret. Gøy i Eidsvoll 😊. Godt samarbeid med ny kultursjef.

Fredrikstad: Har ordning for spilling på aldershjem. Ved juletider organiserer de julemusikk i byen. Kulturnatt – Fredrikstad kommune satser på den og musikkrådet jobber med å få medlemmene sine ut i byen. Skolekorpsene har hatt utfordringer – har slått de sammen på 17. mai og har utviklet det videre. Har møter vår og høst med medlemmer. Kommunen velvillig med å hjelpe til med lokaler. Har hatt flere målinger. Man må følge med hele tiden. Har hatt kor for innvandrere - fungerte veldig bra.

Indre Østfold kulturråd: Favner alt utenom idrett. 20 % stilling. Samarbeidsavtale med Indre Østfold kommune. Jobber nå med akustikkmålinger – gjort lite tidligere. Jobber også opp mot andre kulturområder. Sammenslåing har vært krevende – vanskelig å slå ting sammen. Vanskelig for de som har fått mindre. Museer har vært utsatt bl.a. Spent på fortsettelsen.

Lillestrøm musikkråd: Etablert i 2019 av sammenslåing av kommunene. Vil lage en samarbeidsavtale. Assisterer medlemmene mht. øvingslokaler. Enkelte utfordringer. Ulik praksis med leie og lokaler skal smeltes sammen. Har vært med i utredningene knyttet til nye bygg. Utfordringen er å få kommunen til å stå ved de lovnadene de har nevnt underveis. Medlemmene søker driftstilskudd gjennom musikkrådet. Tar spesielt hensyn til skolekorps.

Nes kulturråd: Samarbeider godt med friluftsråd og idrettsråd om å få mest mulig ut til frivilligheten. De står sammen og representerer i fellesskap. Starter med valgkampen nå. Kulturetaten er representert på møtene. Får informasjon om alt av utbygginger m.m. Vanskelig å komme i media. Skal ha et inspirasjonsseminar i slutten av måneden.

Nordre Follo: Har samarbeidsavtale med en ny kommune. Har vært krevende for kommunen med alt som skal slås sammen. ISO-standarden er tatt inn i virksomheten og skal gjelde. Nordre Follo innvilget 1 million til gratis kulturarrangementer i høst. Fast i 17. maikomiteen – synliggjøres. Arrangerer Nyttårskonsert og en musikkens dag – Sommernatt ved fjorden på Kolbotn. Har et økonomisk fond hvor man deler ut ca. 150 000 i året til lag, kurs osv.

Ringsaker kulturråd: Holdt på i 5 år. Favner mer enn musikk. Historie, husflid, kor, korps m.m. To store prosjekter – bevaring av møller. Store utfordringer med øvingslokaler. Har vært en sak i lang tid. Har fått startkapital til utbedringer. Har god rekruttering. Har gode ordninger med skolekonserter osv. som rekrutterer. Vil samordne øvingssted for barn og voksne i korpsene.

Ringerike: Har lang historie, men har blåst liv i det nå. Har med seg etablerte ringrever. Har invitert folk fra andre områder. Jobber med å definere roller og lande alle avtaler, bankkonto osv. Er i en etableringsfase. Utvikler Ringerike kulturhus til «Alles hus» der det blir øvingslokaler for musikklivet. Tilskuddsportalen viktig – at folk kan bruke den, så man trenger å sette seg inn i det. Trenger at medlemmene bruker den for at kommunen skal dekke kostnaden med å ha den.

Rælingen: Ca. 20 medlemmer i et bredt spekter av kulturinstitusjoner. Skolekorps som sliter med rekruttering. Jobber med det som en sak for å finne ut hva som har skjedd. Har festival en gang i året sammen med kulturskolen. Rælingskveld hvor flere kan opptre i kombinasjon med priser o.l. Har kartlagt lokaler – venter spent på rapporten. Har fått nye øvingslokaler for en del. Jobber med å synliggjøre nytteverdien. Jobber med samarbeidsavtale for å komme på linje med andre råd.

Sarpsborg musikkråd: Styre med 6 medlemmer, hvor 3 er med her. Nytt av året at vi har 50 % stilling. Vi jobber tett med kommunen, har god dialog og deltar aktivt. Jobber aktivitet med synliggjøring og omdømme. Jobber gjennom arrangementer. Nytt i år er allaktivitetsdag og frivilligfestival.

Time musikkråd: Har et godt samarbeid med kommunen – godt tatt imot. Jobber med kommunikasjon med medlemmene. Jobber med felles regelsett for bruk av lokaler og annet. Jobber med å få i gang alt det kommunen har lovt.

Tromsø kulturråd: Nystartet som ordinært styre. Har lite bakgrunn når det gjelder hva man skal drive med. Mange har drevet med kultur lenge, så de har noen tanker om det. Flere egnede lokaler er veldig viktig. 40 medlemmer. Viktig å samle erfaringer fra andre.

Sandnes musikkråd: Jobber med mye. Forteller om arbeidet med lokaler. Alle nye og rehabilitering av bygg skal tilrettelegges etter standarden. Behov skal alltid kartlegges i forkant. Blir i liten grad i varetatt. Har kartlagt alle øvingslokaler. Jobber med å få til rom som kan brukes til rett formål. Jobber med forståelse for at egnede musikklokaler er viktig – rektorer og byggherrer.

Tilbake til toppen

Kurstilskudd og nye ressurser for lokale musikkråd

Ludvig Claeson, Musikkens studieforbund, og Erlend Rasmussen, Norsk musikkråd

Musikkens studieforbund er en del av paraplyen vi er en del av som lokale råd. Kurs er en vesentlig del av voksenopplæringsloven. Her har man bl.a. krav på lokaler.

Det har vært jobbet med kurspakker for lokale musikkråd. Tanken er at fylkesmusikkrådene skal være kursholdere.

Kursene ligger på nettsiden og er fyldig beskrevet der. Kurspakkene er tilgjengelige via musikkens studieforbund.

Kurset i omdømmebygging trenger en kvalitetssikring som gjøres med fylkesmusikkrådene.

Omtale av kursene finner du her.

Kortinfo
Erlend Rasmussen, Norsk musikkråd

Korte informasjonsskriv – fra 2 sider. Hent nye fra nettet – endres stadig. Det er flere som revidert. Om tilskuddsordninger er revidert, om daglig leder, i Koronaens tid. Kommer snart: Omdømme, lover og regler, bærekraft, økonomi og rutiner og særlige målgrupper/integrering m.m.

Gjeldende kortinfoer finner du her.

Inkludering og gjenoppbygging etter pandemien

Bjarne Dæhli og Mari Romarheim Haugen, Norsk musikkråd

Presenterer historikken og utfordringene underveis og etter pandemien. Ser tydelige frafall som vil gi oss utfordringer både på kort og lang sikt. Mange tilbud har falt bort og gjort det krevende. Viktig å se framover for å se hva vi kan gjøre nå.

Det er etablert en felles tilskuddsordning for tiltak knyttet til å danne kulturfellesskap med ukrainske flyktninger. Flere fylkesmusikkråd er i gang med arbeidet.

Det er viktig å kunne gjøre aktiviteter sammen for folkehelsen m.m. Mange av flyktningene har også holdt på med kulturaktiviteter fra før av, så vi bør komme i kontakt med dem. Veien inn i frivilligheten er også en snarvei inn i samfunnet. Det finnes flere gode eksempler på tiltak som har vært gjennomført. Tiltakene overordnet er rettet mot mer enn musikkaktiviteter.

Sjekk egen nettside. Det finnes egen søknadsportal. Det er vidt spekter av søknadsmuligheter.

Musikklivet ønsker ukrainske flyktninger velkommen

Jon G. Olsen og representanter fra Akershus

Det er gjennomført diverse tiltak. Det viktigste er å starte. Er språkutfordringer og man kan trenge tolk. Lurt å sjekke nettverkene. Man har trengt å lære seg mye om ulike faser, terminologi og forholdene rundt dette. Se nærmere på www.musikk.no/akershus/ukraina

Det ligger ute gratis sanger, sanghefter og en rekke tips til fremgangsmåter og tilrettelegging. Kan spilles i Musescore også. Inkluderer barnesanger.

Få med flyktningetjenesten i kommunen for å komme i kontakt med flyktningene.

Det finnes egen oversetter til plakater som man kan lage info i.

Støtte til akustikkmålinger og lokaler

Jon G. Olsen, Akershus musikkråd

Støtteordninger hos Kulturrom kan brukes til ulike formål. Det er flere ordninger tilgjengelig for ulike formål. Dette endrer seg over tid og man finner opplysningene oppdatert hos Kulturrom. Flere kan søke, men fortrinnsvis byggeier.

Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023

Magne Hansen, Sarpsborg musikkråd, og Øyvind Lapin Larsen, Sandnes musikkråd

De lokale rådene er viktige for Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, styreleder i Norsk musikkråd og styremedlem i Musikkens studieforbund

Om det å være lokale og samarbeidet lokalt, om rekruttering i organisasjonene og strategi for kulturfrivilligheten
Det er mange ulike navn og stort mangfold.

Det er viktig å satse på kulturarenaer. De som jobber med dette lokalt er viktige i denne prosessen. Vi trenger å stå sammen om å få til dette over hele landet med de prioriteringene som behøves.
Idretten har hatt et tilbud i Oslo med Idrettslek. Kunne vi tenke oss noe tilsvarende for kulturfellesskapet der man kan prøve de ulike områdene. Ta det med til hvorvidt dette er en tanke å gjennomføre lokalt.

Strategi for kulturfrivilligheten. Bred deltakelse. Hvilke erfaringer har man før/etter korona, tilgang på lokaler/arenaer. Samspill mellom profesjonelt og frivillig kulturliv (det er mye samarbeid allerede). Hva kan gjøres for at statlige tilskuddsordninger kan treffe bedre. Musikkrådet vil lage en spørreundersøkelse basert på intervjuer og kartlegginger – har fått god profesjonell hjelp for dette.

Kulturrådene ser behovet for et samlet sted å snakke sammen. Det er mange ulike løsninger rundt i landet.

Åpen time

Trine Sveinar, Mosseregionens musikkråd

Et råd for musikk og dans. Mange oppgaver. Har tilhold i frivillighetens hus i Moss.

Jacob Falck, Akershus musikkråd

En hyllest til Jon G. Olsen og arbeidet med akustikk innledningsvis. Det er viktig med det som skjer inne i lokalene og byggene som blir bygd. Gjennomgang av ulike byggprosjekter med gode og mindre gode eksempler.

Wenche, Ringerike musikkråd

Elvelangs har blitt vanlig mange steder. Det er veldig mye presentert – fra det enkle til det store og krevende. Det ble presentert en rekke innslag fra Elvelangs.

Oppsummering og vel hjem!