– En gavepakke til politikere og kulturformidlere - bruk den!

Det er en stor glede å få være med når den nye ISO-standarden for musikkrom lanseres.

Norsk musikkråd er paraplyorganisasjonen som samler Musikk-Norge - musikkfrivilligheten og organisert musikkliv. Våre regionledd i fylkene og våre over 40 medlemsorganisasjoner for alle våre ulike musikkuttrykk bringer musikken ut til folk i hele Norge.

Musikk er positivt ladet energi som snakker rett til hjertet ditt.

I livets store øyeblikk kjenner vi alle musikkens kraft – men flere og flere oppdager også hvilken kilde til livsglede musikken er i hverdagen, og de bruker denne kraftkilden gjennom hele livet. Det starter på skolen i lokalsamfunnet.

Der binder musikk oss sammen, har en ekstremt viktig funksjon i et trygt og sunt samfunn.

I tillegg til musikkens egenverdi, er musikkens betydning for folkehelsen, fysisk og psykisk grundig dokumentert, og i krisetiden vi har nå vært gjennom har vi merket ekstra godt hva musikken betyr – og ikke minst hva fraværet av musikk gjør med oss.

Musikken gir deg kraft i hverdagen, og løser viktige oppgaver for storsamfunnet. Barn, unge, voksne og gamle får meningsfull aktivitet, musikken bygger fellesskap og samhold i lokalmiljøer over hele landet.

Til det trenger de egnede lokaler. I Musikkfrivilligheten og det organiserte musikklivet skaper vi også arenaer uten press og konkurranse. Uten reservebenk, uten utstyrsjag.

Vi som synger og spiller kjenner musikkens kraft. Gleden og energien. Det vil vi at flere skal få kjenne på.

For å understreke hvorfor denne standarden som lanseres i dag er så viktig, vil jeg fortelle om da Musikkrådet før sommeren lanserte en forskningsoppsummering av musikkens dokumenterte positive effekter på helse og læring.

Senest i går formidlet Studio 2 i NRK P2 ny forskning som dokumenterer enda flere av musikkens helseeffekter.

Musikk gjør deg nemlig klokere, lykkeligere og friskere

Stresshormoner som ødelegger for læring og konsentrasjon går ned

Blodsirkulasjon går oppstore muskelgrupper settes i gang

Høyt blodtrykk går ned

Hjernen din får mer lykkehormoner, og tilknytningshormoner som lar oss kjenne på fellesskapet.

Å lære å spille et instrument, og samspill gir signifikant høyere intelligens, bedre konsentrasjonsevne, bedre hukommelse og du blir bedre i rettskrivning.

Du blir også bedre på å løse oppgaver i tid og rom, og du forstår forhold mellom størrelser klarere.

Musikk gjør deg også klokere fordi barn som musiserer bygger bedre nettverk i hjernen, de utvikler faktorene som brukes til å ta opp kunnskap – analyse, akustikk og haptikk – læren om kommunikasjon ved berøring.

Starter musikkopplæringen tidlig blir du bedre på komplekse sammenhenger – du blir bedre på dybdelæring.

Kanadiske forskere har fulgt over 112 000 grunnskoleelever i tre år. De som lærte å spille et instrument i grunnskolen, og fortsatte med det i videregående skole, gjorde det ikke bare bedre på eksamen, de lå rundt ett skoleår foran sine medstudenter i engelsk, matte og realfag.

Og hver gang vi har øvelse, jammer eller har konsert bidrar vi til dette. Vi skaper ikke bare musikk som er godt for øre, kropp og sjel. DET er uendelig verdifullt i seg selv.

Men hver gang vi musiserer sikrer vi også bedre folkehelse og vi styrker faktisk samfunnsøkonomien. Det er et kinderegg.

Derfor er det så utrolig viktig at politikere og kulturbyråkrater som tar beslutninger om musikkens rammevilkår forstår disse sammenhengene.

For musikken er kraftfull på så mange flere måter enn det folk flest har vært klar over. Derfor må politikere og kulturarbeidere også forstå hvilken betydning infrastrukturen har for at musikken skal få virke. Det bidrar denne standarden til å bevisstgjøre oss på.

Før sommeren la Musikkrådet også frem musikkens samfunnsregnskap, som dokumenterer hvilken solid investering det er å satse på musikk.

I tillegg til gløden det tenner i øynene på de som får være med – og de som hører på – reduseres risikoen for tidlig død og kreftrelatert dødelighet. Angst og depresjon går ned. Opplevd livskvalitet går opp. I arbeidslivet gir musikk færre sykmeldte og høyere arbeidsdeltagelse.

Musikkens samfunnsregnskap dokumenterer også nye sammenhenger – driver du med musikk når du er ung reduseres rett og slett sjansene for at du kan havne på skråplanet.

Standarden som lanseres i dag anerkjenner at forskjellige musikkgrupper og gruppestørrelser har ulike behov. Volumet i rommet – hvor mye luft utøverne har og hvor mye plass lyden får betyr alt.

Gulvareal, takhøyde, rommets utforming, om det er gulvbelegg eller betong, gardiner eller persienner – er avgjørende for om rommet kan brukes til aktiviteten.

Rom som egner seg gir bedre musikkopplevelser, bedre trivsel og økt rekruttering. Uegnede lokaler gir dårlige musikkopplevelser, frafall og uhelse.

Derfor håper jeg at alle øverom og konsertlokaler i kommuner og fylker får et lite skilt på veggen. Merking som sier fra om rommet du skal spille i er tilpasset bruken. Om det følger standarden for musikkrom.

Du spiller ikke fotball i en skråning, og du sykler ikke på en fotballbane. Det er selvsagt.

Musikken fra et kor, et korps eller et rockeband er ulike disipliner som krever ulike anlegg. Og å øve alene, med et band på fire, eller et korps på 60 krever også forskjellig infrastruktur. Derfor skiller standarden mellom forsterket musikk og lydsvak og lydsterk akustisk musikk.

I tillegg kommer flerbrukslokaler, rom for både øving og fremføring. Skal rommet brukes til ulike formål, trenger vi selvfølgelig akustikk som kan varieres.

Det behøver ikke være vanskeligere enn å ha gardiner eller paneler på veggene som kan variere hvor mye lyd som tas opp, og hvor mye lyd som gis tilbake.

I idretten er det en selvfølge å snakke om flerbrukshaller - tilpasset ulike idretter hver med sine behov. Musikken trenger selvsagt det samme. Det må bli like selvsagt at skoler og offentlige rom er egnet til ulike typer musikk.

”Det er ikke kunsten som skal passe til huset, det er huset som skal passe til kunsten”, sa Trine Skei Grande, da hun var kulturminister.

Frivillighetsmeldingen ville gi tilgang til egnede lokaler, og Kulturmeldingen anerkjente også behovet for god fysisk infrastruktur. Men skolebygg - noen av våre viktigste musikklokaler - ble ikke nevnt. Kommunestyrer og rektorer må lytte – må anerkjenne skolenes betydning som kulturrom for musikkfrivilligheten.

Sunndal i Møre og Romsdal har et yrende musikkliv, men bomberommet i et kraftverk er et av øvingslokalene. Det er ikke en gang unikt i Norge, men det er en skam. Ikke bare fordi musikkopplevelsen blir ødelagt av det, det går rett og slett på helsa løs.

Tidligere leder av kulturkomitéen på Stortinget øvde i et bomberom. I dag har han nedsatt hørsel. Sånn kan vi bare ikke ha det!

Her i Viken er det nylig bygget skoler der den eneste salen som er stor nok til konsert er et slags samlingssted i et åpent landskap med noe som skal ligne et amfi. Et slags multifunksjonsrom.

Men lyden har ingen steder å bli sendt tilbake til utøvere og publikum - akustikken er forferdelig og gir dårlige musikkopplevelser.

Hvorfor bygger vi fortsatt sånne skoler, som åpenbart ignorerer kvalitetskriteriene som ligger i norsk – og nå også internasjonal standard?

Oslo har en egen standard for skolebygg –skal ta hensyn til musikkens behov. For musikken er egentlig ganske beskjeden. Den krever ikke egne flerbrukshaller – men at lokalene som allikevel bygges – også kan brukes til musikk.

Slike standarder trenger vi i hele landet – i skolebygg og i kulturbygg. Og de må selvsagt ta utgangspunkt i denne nye standarden.

Vi trenger også kommunedelplaner for kultur – som anerkjenner de standardene som lanseres i dag. Og vi trenger kloke politikere – som tar i bruk standarden for musikkrom.

Så, til alle landets politikere og kulturarbeidere – gratulerer med dagen! I dag har dere fått en gavepakke – bruk den!